Med fare for å gjenta meg selv: Vi må benytte anledningen til å bli bedre mens vi sparer. Dette innlegget er først og fremst til de som driver og eier store selskaper (les: oljeselskaper, men også store leverandører).
Jeg har en fortid innen fornybar energi, kombinert med drikkevannsbransjen. Vi jobbet mye i UK, der drikkevannsbransjen ble privatisert under Thatcher. Tusenvis av små, lokale, kommunalt eide vannverk ble over natten tatt fra kommunene, pakket i store enheter og auksjonert bort til investeringsselskaper. De mange tusen ble til mindre enn 20, hvor de fleste har flere kunder enn Norges befolkning, og alle er blandt verdens 50 største vannverk (vannindustrien er i forbausende liten grad privatisert i verden). De er altså svært store, og har milliardomsetning og store avkastningskrav fra investorene.
For at dette markedet skal fungere innførte Thatcher et strengt regime med regulerende og kontrollerende myndigheter (tenk tilsvarende luftsfartstilsynet eller jernbanetilsynet). Alle selskapene må søke om kontrakt for å drive i femårs-perioder, hvor kontraktsparametrene inkluderer pris til sluttkunde, krav til investering og vedlikehold, krav til tilgjengelighet, kvalitet, backup og reservekilder, etc. Den siste parameteren er hvor mange prosent margin selskapet maksimalt får lov til å ha. Dette tallet er lavt (man så ofte 7-9% i forrige periode). Gjør selskapet en dårlig jobb kan de bli mindre, for brukernes pris og kvalitet er hellig.
7-9% margin er ikke nok for internasjonale investeringsselskaper. Derfor krever de at organisasjonen yter bedre for å levere bedre margin. Dette er årsaken til at nesten samtlige vannselskaper har en «Spend-to-save manager» i konsernledelsen. Oppgaven til Spend-to-Save manager er å foreslå og gjennomføre smarte investeringer som skaper høyere margin. Selskapene har innsett at besparelser i seg selv ikke er nok, siden forhandlingene med myndighetene var knallharde. Man må satse på teknologi for å få til de store besparelsene, og da må man bruke penger for å få til dette. Spend-to-Save manager er den som jakter på teknologi og løsninger som kan effektivisere, bygge business-case og selger dem inn hos ledelse og styre. Det er helt sikkert en «pain» for konsernledelsen å ha en Spend-to-Save manager i alle møter, men effekten er hevet over tvil. Dette fortsetter nemlig selskapene med.
Hvem blir det første oljeselskapet med en Spend-to-Save manager?